Torggata bad – 100 år tilbake i tid

Torgata Bad i Oslo har blitt rehabilitert og oppgradert. Bygget har en viktig historie som var viktig å bevare og videreføre. Skaara Spesialvinduer tok på seg oppdraget med å finne ut hvor stålprofilene til vinduene ble produsert. Dette førte dem til 1900-tallet i England.

Torggata bad

Prestisjebygget Torggata Bad er godt kjent i Norge, og var Norges største offentlige bad da det åpnet dørene i 1925. Her kunne badeglade mennesker benytte seg av svømmehall, romerbad, dusj og egne avdelinger for karbad når de ønsket. I sine glansdager på 40-tallet hadde Torggata Bad ca. en million besøkende.

I dag er kan du spise i den nye mathallen Oslo Street Food som har 16 forskjellige kjøkken med blant annet japansk, filippinsk, libanesisk, meksikansk, peruansk og norsk mat. På aktivitetsutestedet Tilt kan du teste shuffleboards, flipperspill og arkader fra ettermiddagen til langt på natt, og i kjelleren på Torggata Bad finner du Oslo Bar & Bowling. I kjelleren finner du Rockefeller og John Deer.

Godt samarbeid

Torggata Bad har gjennom de siste årene blitt oppgradert og rehabilitert til dagens standard. Total entreprenør Håndverkskompaniet begynte med taket og fasaden til Torggata Bad for fem år siden. Arkitektfirmaet Mellbye Arkitektur Interiør har vært med i prosessen i ca. 11 år. Omtrent 80 vinduer måtte restaureres og flere måtte lages på nytt lik originalen.

– Det var lett å finne ut hvem som kunne ta den jobben. Jeg har samarbeidet med Skaara Spesialvinduer tidligere på andre prosjekter. De har kunnskapen til å levere originalvinduer. Vi hadde et godt samarbeid, og alt har gått på skinner, forteller Erik Stenberg i Håndverkskompaniet.

Camilla Aasgaard i Mellbye Arkitektur Interiør forteller at samarbeidet med Skaara var utmerket, og at det var kjempegøy å være med på et prosjekt slik som Torggata Bad.

– Torggata Bad er og har alltid vært en braksuksess. Det er en av de mest omtalte stedene i Oslo, og trekker mange folk, sier Aasgaard.

Stål-spor fra England

Skåra Spesialvinduer ble en del av prosjektet i starten av 2020 og jobben var ferdig i desember samme år. De vinduene som var i god stand, ble rehabilitert og resten av vinduene ble erstattet av nye vinduer like originalen. For å lage vinduer like originalen måtte Skaara Spesialvinduer dykke dypere ned i historien til vinduene. Først måtte de finne ut hvor stålprofilene til vinduene hadde blitt laget.

– Jeg mistenke fort at dette var vinduer fra England. Før i tiden ble det brukt støpejern i vindusprofiler, og ved århundreskiftet begynte man å produsere i kaldpresset stål i i stedet for støpejern. England var tidlig ute med stålproduksjon, og i Oslo finnes det flere eldre ikoniske bygg med stålvinduer i fasaden. En stor del av de historiske stålvinduene ble montert fra 1900–1950 og ble produsert av det engelske selskapet Crittall Window, forteller daglig leder Jens Skaara.

Har du en bygning eller hus som trenger vinduer eller dører lik originalen? Ta kontakt med oss her.

Spesialist på originale vinduer og dører

Skaara forklarer at stålvinduer ble egentlig lite brukt i Norge, fordi dette isolerer dårlig. Fordelen med stål var at en kunne få veldig slanke vindusrammer og karmer. Det krevde lite vedlikehold og hadde lang holdbarhet.

Crittall stålvinduer finnes på mange kjente historiske bygg som Houses of Parliament, Tower Bridge og Yale University. I Oslo har Skaara funnet stålprofiler fra Crittall på Torggata bad og andre ikoniske bygg der det pågår jobbing.

– Vinduene ble tidig tatt ut av Torggata Bad. De ble sandblåst, galvanisert og pulverlakkert. Oppdraget bestod av generell rehabilitering, forbedring av isoleringsevne samt betydelig forbedring av støyreduksjon, sier Skaara.

Skaara Spesialvinduer laget spesialglass for å kunne sette inn isolerglass i de smale stålrammene. De skiftet 480 glass på prosjektet. Det var 6 glassruter i hvert vindu.

Skaara Spesialvinduer sin visjon og målsetting er å gjenskape vinduer og dører som ligger så nært opp til originalen som mulig. Originale vinduer og dører i vernede og fredede bygg ofte vanskelige å gjenskape. Det finnes vinduer og dører i gamle bygg som er mer enn 100 år gamle og fremdeles er i god teknisk stand.